FASE 2:
Følelsenes virkning på fysiologien

HENSIKT:
Vurdere effekten som negative følelser har på fysiologi.

PROSEDYRE:

1. Sitt i en behagelig stilling foran datamaskinen med hendene på fanget.

2. Tenk på, føl, forestill deg, visualiser en sint, ergerlig og frustrerende jobbrelatert eller personlig opplevelse og angi når du kjenner disse sinte/ergerlige følelsene/tankene.

3. Fortsett å føle de negative følelsene/tankene med hendene i fanget (30 sekunder).

4. Fortsett å føle de negative følelsene/tankene og skriv inn en standardtekst (60 sekunder).

5. Gi slipp på de negative følelsene/tankene og hvil/slapp av med hendene i fanget (60 sekunders grunnlinje).

RISIKOMØNSTRE:
I tillegg til risikomønstrene som er beskrivet i FASE 1, er risikomønstrene nedenfor vanlige, og må trenes opp igjen (figur 5).

Figur 5. Virkningen som stressende forestillinger har på muskelaktiviteten i høyre, øvre trapezius. Merk at det IKKE er mikropauser under skrivingen med stressende forestillinger. Det er imidlertid mikropauser (epoker med lav EMG) under de normale skriveoppgavene. I tillegg økes EMG-aktiviteten vesentlig ved stressende forestillinger, både når klienten sitter, har hendene i fanget og skriver.

·         Økt sEMG-aktivitet og aktivering ved skriving, sammenlignet med grunnlinjen og skriveoppgavene i FASE 1.

·         Sen tilbakestilling til grunnlinje etter instruksjoner om å gi slipp på de negative forestillingene mens hendene hviler i fanget.

FASE 3:
Virkning på fysiologien når utføringen av oppgaven fortsetter

HENSIKT:
Vurdere den fysiologiske effekten av langvarige arbeidsmønstre.

PROSEDYRE:  

1.     Sitt i en behagelig stilling mens hendene hviler avslappet i fanget (1 minutts grunnlinje).

2.     Skriv inn en standardtekst (et eksempelbrev eller materiale som simulerer en vanlig arbeidsoppgave) (10-50 minutter).

3.     Sitt i en behagelig stilling mens hendene hviler avslappet i fanget (1-5 minutters grunnlinje).

RISIKOMØNSTRE:
I tillegg til risikomønstrene som er beskrevet i FASE 1 og 2, er risikomønstrene nedenfor vanlige, og må trenes opp igjen.

• Vedvarende sEMG-aktivitet i øvre trapezius som varer lenger enn 30 sekunder uten at det forekommer regenererende mikropauser (1-2 sekunder med svært lav sEMG-aktivitet) (3).

• Økt sEMG-aktivitet i scalene/trapezius ved dataregistrering uten mikropauser.

• Økt sEMG-aktivitet i underarmen mens fingrene ligger på tastaturet.

• Økt pusterytme og torakspusting ved dataregistrering.

• Sen tilbakestilling til grunnlinjeverdier etter skrivingen.

• Fravær av store kroppsbevegelser.

FASE 4:
Symmetrisk bevegelsesanalyse for analyse av muskelsammentrekning og tilbakestilling

HENSIKT:
Vurdere sEMG-ubalanse ved bevegelsesmønstre (Taylor, 1993; Wilson, 1994; og Skubick, Clasby, Donaldson, & Marshall, 1993; Donaldson, 1994).

PROSEDYRE for sEMG-vurdering av SCM:

SENSORPLASSERING:

Bruk to eller fire EMG-kanaler og plasser de aktive sEMG-sensorene på høyre og venstre sternocleidomastoid (SCM) (valgfritt: høyre og venstre øvre trapezius)(figur 3).

1. Sitt i en behagelig stilling foran datamaskinen med hendene i fanget mens du ser rett frem (5 sekunder).

2. Snu hodet mot høyre, som om du ser over høyre skulder, samtidig som brystet peker fremover (5 sekunder).

3. Snu hodet slik at du ser fremover (5 sekunder).

4. Snu hodet mot venstre, som om du ser over venstre skulder, samtidig som brystet peker fremover (5 sekunder).

5. Snu hodet slik at du ser fremover (5 sekunder).

6. Gjenta bevegelsessekvensen fem ganger.

ALTERNATIVT BEVEGELSESMØNSTER:

Få personen til å utføre virkelige arbeidsoppgaver, for eksempel strekke seg etter telefon, håndbøker eller bla først med én hånd og deretter med den andre hånden. Gjenta bevegelsene fem ganger.

PROSEDYRE for vurdering av øvre trapezius:

SENSORPLASSERING:
Bruk to eller fire EMG-kanaler. Plasser sEMG-sensorene på høyre og venstre øvre trapezius (valgfritt: høyre og venstre SCM).

1.     Sitt i en behagelig stilling foran datamaskinen mens armene og hendene henger ned langs siden av kroppen. Håndflatene skal peke mot hverandre (5 sekunder).

2.     Hold albuen rett og løft opp armene til horisontal posisjon (90 grader i forhold til kroppen). Hold i seks sekunder. Senk armene slik at de henger langs siden av kroppen igjen. (I denne bevegelsen peker håndflatene innledningsvis mot gulvet.)

3.     Gjenta bevegelsessekvensen fem ganger.

ALTERNATIVT BEVEGELSESMØNSTER:
Få personen til å gjøre bevegelser som skal etterligne vanlige jobbevegelser.

VALGFRITT:
Gjenta én av bevegelsessekvensene ovenfor, mens du varierer mellom å holde full strekk i 30-60 sekunder. (Stans med én gang hvis du føler smerte.) Ta en pause på minst 120 sekunder mellom bevegelsene på venstre og høyre side.

Datagjennomgåelse

Gjennomgå de registrerte dataene fra vurderingsprotokollen. Finn mønstre på fysiologisk respons og arbeidsvaner som kan øke risikoen for RSI. De risikomønstrene som vanligvis opptrer, er manglende bevissthet om muskelspenning (bevissthet om muskelspenning samsvarer ikke med sEMG-aktivitet), manglende evne til å slappe av i musklene, dysponesi (spenning av trapezius ved dataregistrering), økt aktivitet ved dataregistrering, fravær av regenererende mikropauser ved skriving (se figur 4 og 5), asymmetri og sammentrekninger ved bevegelse, og fravær av store kroppsbevegelsesmønstre.

Trening og opplæring

Treningsprotokollen skal redusere de observerte risikomønstrene og generalisere disse nye kunnskapene i personens arbeidsatferd. Hvis det observeres vesentlig dysponesi, kreves en mer detaljert sEMG-analyse av bestemte muskler. Jo mer spesifikk feedback, desto mer vellykket blir tilegnelsen av kunnskapene.

Den generelle treningen består i å øke bevisstheten om dysponetisk aktivitet, hemme sammentrekningen ved å stramme riktig agonist og hemme antagonisten, oppmuntre til regenererende mikropauser med svært lav sEMG-aktivitet i den aktive muskelen, redusere aktiviteten ved dataregistrering ved for eksempel å puste jevnt, utvikle bevegelsesmønstre der begge sidene av kroppen brukes like mye, og lære at god helse består av vekslingen mellom aktivitet og regenerasjon (bevegelse og hvile). Det er enklere å nå treningsmålene når de overvåkes med bærbare EMG-apparater (MyoTrac og MyoTrac2) eller databaserte systemer (ProComp, FlexComp eller MyoTrac2). De generelle psykofysiologiske virkemidlene for å nå treningsmålene er å:

Oppmuntre til redusert aktivitet ved utføring av oppgaver og i pauser

Lære å puste med magen, for å redusere hyperventilering (Peper, 1990).

·         Lære å ta øyeblikkelige, regenererende pauser når oppgavene utføres. Hvis muskelaktiviteten opprettholdes lenger enn 30 sekunder, trengs det regenererende mikropauser (1-2 sekunder) med lav EMG-aktivitet. Mikropausene er mye viktigere enn muskelspenningen under oppgaven (Taylor, 1993).

·         Bygge opp muskelstyrke, fleksibilitet og tosidig symmetri som er tilpasset utføringen av oppgaven, ved hjelp av bevegelsesøvelser og ommøblering på arbeidsstasjonen (Wilson, 1994).

VIKTIG: Eventuell nummenhet, stikking eller prikking, mangel på følelse eller slepphendthet bør vurderes av lege. Disse symptomene forekommer oftest tidlig om morgenen eller om kvelden, eller personen våkner av dem.

TRENINGSMÅL:

A. OPTIMALISERE ERGONOMISK KORREKT POSISJON

1. Iverksett de ergonomiske forbedringene som er påvist fra VURDERING AV ERGONOMI OG ARBEIDSSTIL.

2. Optimaliser kroppsstillingen ved arbeidsstasjonen med sEMG-overvåking. Plasser for eksempel sensorene på deltoid eller trapezius for å finne den nøytrale armposisjonen mens hendene ligger på tastaturet (figur 6) (Peper og Shumay, 1994).

Figur 6. Bruk av sEMG fra høyre trapezius, deltoid og underarm for å optimalisere tastaturplasseringen. Posisjon 1 er hvile med hendene i fanget. Posisjon 2 er den ergonomisk mest korrekte posisjonen med hendene på tastaturet, mens posisjon 3, 4 og 5 er ergonomisk feil. MERK at det IKKE er samsvar mellom sEMG-aktiviteten og den subjektive bevisstheten på spenningen, som er angitt ved nummereringen (1 - mest avslappet til 5 - mest spent) for hver posisjon og for plasseringen av skulder og underarm.

B. EMG-MÅL 

1.     Hemme sEMG-aktiviteten i scalene/trapezius mens fingrene ligger på tastaturet ved hvile og dataregistrering. Dette betyr at personen lærer seg å kjenne spenningen i skuldrene og lar skuldrene være avslappet under dataregistreringen.

2.     Hemme sEMG-aktiviteten i bøye-/strekkmuskelene i fingre/håndledd når fingrene hviler på tastaturet.

3.     Hemme spenningen i skulderbånd og arm (utstrakt sEMG-aktivitet) ved bruk av mus.

4.     Hemme sEMG-sammentrekning av muskler, for eksempel SCM.

5.     Lære scapulær stabilisering ved hjelp av sEMG-feedback på nedre trapezius og serratus anterior for å hemme aktiviteten i øvre trapezius (Bender, 1993).

6.     Overvåke sEMG og hemme dysponetisk aktivitet fra relevante muskelgrupper ved utføring av jobbrelaterte oppgaver som omfatter tastaturbruk.

 

C. AVSLAPPENDE/STYRKENDE ØVELSER

1.     Hoderotasjoner: Se ROLIG over høyre skulder. Hold i 20 sekunder og gå tilbake i senter. Gjenta på den andre siden. (Gjør minst mulig bevegelser med skuldrene.)

2.     Bøy hodet til siden: Legg høyre øre mot høyre skulder. Hold i 20 sekunder og gå tilbake i senter. Gjenta på den andre siden. (Gjør minst mulig bevegelser med skuldrene.)

3.     Bøy hodet bakover: Bøy nakken FORSIKTIG bakover. Tenk deg at noen har festet et tau til nakken din og trekker den bakover. Hold kjeven parallelt med bakken, og slapp av i skuldrene. Gjør dette 2-30 ganger daglig.

4.     Skyv skuldrene bakover og fremover i en sirkelbevegelse, veldig rolig. Lag flere sirkler - hver med ulik diameter.

5.     Plasser armene langs sidene, som om du står i rett. Hold armene så rett som mulig. Hev dem over hodet til oversiden av hendene møtes over hodet. Kontroller at håndflatene peker nedover når armene strekkes. Bevegelsen skal se ut som en sprellemann i sakte bevegelse (eller som en veldig apatisk and som forsøker å fly). Ikke bøy korsryggen.

6.     Utfør dynaimsk avslapning av nakke, skuldre, armer, håndledd, hender og fingre (Peper og Holt, 1993). Lær intern beherskelse av høy og lav muskelspenning, og evnen til å slappe av i musklene når du ønsker.

7.     Ta korte 1 til 2 sekunders regenererende pauser hvert 30 sekund ved registrering av data og bruk av mus. Slipp for eksempel hendene ned på skrivebordet eller fanget. sEMG-aktiviteten i nakken og skuldrene skal øyeblikkelig gå tilbake til lave grunnlinjeverdier.

 

D. FØLELSESMESSIG KONTROLL

1.     Bedre bevisstheten om hvordan negative følelser bidrar til feil mønstre.

2.     Utvikle kunnskaper om kommunikasjon og problemløsning for å løse konflikter i arbeids- eller familielivet.

3.     Lær øvelser for å stanse tanker og/eller fokusere på oppgaver.

 

 

E. IVERKSETTING

1.     Generaliser kunnskapene du har tilegnet deg, samtidig som du utfører relevante dataregistreringsoppgaver på stedet der du jobber.

2.     Pust med magen og reduser pusterytmen mens du utfører relevante oppgaver.

 

Forslag og konsekvenser

Alle som bruker eller begynner å bruke en datamaskin, bør få innføring i somatisk bevissthet, riktig ergonomi og sykluser for hvile/aktivitet. For mange kan et signal fra et lite, bærbart apparat for sEMG-feedback øke bevisstheten om dysponesi ved registrering av data og bruk av mus. Både MyoTrac og MyoTrac2 (fra Thought Technology Ltd.) har muligheter for forsinket lydfeedback. Denne forsinkede feedbacken ignorerer normal strekking, gjesping og andre korte bevegelser, men gir en advarende feedback-lyd ved vedvarende sEMG-aktivitet. I tillegg kan ekstern påminnelse om å starte korte regenererende pauser, og oppmuntring til periodiske kroppsbevegelser, redusere risikoen for RSI (for eksempel tidsinnstilte alarmer eller automatiske avbrudd i dataregistreringen). I tillegg kan denne protokollen brukes til å lære datamaskinbrukere hvordan de skal unngå RSI og få bedre helse. Tabell 1:

VANLIGE PLAGER HOS DATAMASKINBRUKERE, TILSVARENDE ERGONOMISKE FAKTORER OG FORSLAG TIL MUSKELGRUPPER VED PLASSERING AV SENSORER

SFSU – ERGONOMISK VURDERING AV ARBEIDSSTASJON
(Peper og Tibbets, 1994)

Instruksjoner: Observer og noter mulige risikofaktorer.

Navn: ____________________ Dato: _____________ Vurdert av: ____________________


Skjerm      80 grader fra øyeposisjon                 Høyere ___ Lavere ___
                Avstand 90 cm                                Nærmere ___ Lengre borte ___ ? ___
                Plassering                                      Venstre ___ Høyre ___ ? ___
                Blending og reflekser                       Ja ___ ? ___
                Sterkt lys                                       Ja ___ ? ___
                Trenger større skjerm                      Ja ___ ? ___
                Høy skjermoppløsning                     Nei ___ ? ___
                Kan se objekter på lang avstand       Nei ___ ? ___
                Bifokale briller                                 Ja ___ ? ___
                Kontaktlinser                                  Ja ___ ? ___
                Bruker lese-/databriller                     Ja ___ ? ___
                Plassering av lesestoff                     Nært ___ Langt borte ___
                                                                     Høyt ___ Lavt ___

Kommentarer:________________________________________________________________

Ben      Nok plass til føttene                           Nei ___ ? ___
            Plass til å bevege benene                  Nei ___ ? ___
            Knevinkel på 110^o                             Nei ___ ? ___
            Fotstøtte                                          Nei ___ ? ___
            Hvis fotstøtte, brukes den                  Ja ___ Nei ___
                                                                  Noen ganger ___

Kommentarer:________________________________________________________________



Tastatur            Justerbart                               Nei ___ ? ___
                                                                     Høyt ___ Lavt ___
                        Stabilt                                    Nei ___ ? ___
                        Håndleddsstøtte                      Nei ___ ? ___
                                                                     Hard ___ ? ___

Kommentarer: __________________________________________________________



Armer   Vinkel på overarm (loddrett)                   Forover ___ Bakover ___
            Vinkel på underarm ved albue (110^o)      Mindre ___ Større ___
            Albuer ut                                             Ja ___ ? ___
            Håndvinkel                                           Bøyd ___ Strukket ___
            Fingernegler                                         Lange ___ ? ___
            Skriver med fingerneglene                     Ja ___ ? ___
            Synlig spenning (sener, fingre)              Ja ___ ? ___

Kommentarer: ___________________________________________________________




Mus/                 Finnes                                   Ja ___ ? ___
trackball            Bruksfrekvens                        Ofte ___ Noen ganger___
                        Plassering                              Langt borte ___ ? ___
                        Strekker seg mot siden            Ja ___ ? ___
                        Strekker seg forover                 Ja ___ ? ___

Kommentarer: ___________________________________________________________


Telefon               Bruksfrekvens                                     Ofte ___ Noen ganger___
                          Bruksvarighet                                     ___ minutter
                          Vrir seg for å bruke den                      Ja ___ ? ___
                          Plassering                                        Langt borte ___
                          Skulderstøtte                                    Nei ___ ? ___
                          Hodetelefoner                                   Nei ___ ? ___
                          Skriver inn data under samtaler          Ja ___ ? ___

Kommentarer: ___________________________________________________________

Plass           Nok plass på skrivebordet                   Nei ___ ? ___
                   Egen kontorplass                               Nei ___ ? ___
                   Ryggen mot døren                              Ja ___ ? ___

Kommentarer: ___________________________________________________________

Arbeidsvaner

Personlig            Klær                                                 Stramme ___ ? ___
                         Belte (sammensnørt i livet)                  Ja ___ ? ___
                         Stasjonær (fravær av bevegelse)           Ja ___ ? ___
                         Torakale pustemønstre                       Ja ___ ? ___
                         Bytter til torakalt pustemønster
                         under arbeidet                                    Ja ___ ? ___
                         Skjev sittestilling                                Ja ___ ? ___
                         Oppjaget holdning                              Ja ___ ? ___
                         Samvittighetsfull/aktiv                         Ja ___ ? ___
                         Hender Kalde ___                              Fuktige ___ ? ___
                         Røyker Ja ___ ? ___

Kommentarer: ___________________________________________________________

Foreslåtte justeringer på arbeidsplass: _______________________________________

__________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________


Foreslåtte endringer i arbeidsvaner: _______________________________________

__________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________


Avtaledato for psykofysiologisk profil: _________________________________

Anbefalte kilder

1. Basmajian, J.V. & Blumenstein, R. (1980). Electrode Placement for EMG Biofeedback. Baltimore: Williams & Wilkins.

2. Cram, J. (Ed). (1989). Clinical EMG for Surface Recording. Nevada City, CA: Clinical Resources.
   Grandjean, E. (1987). Ergonimics in Computerized Offices. New York: Taylor and Francis.

3. Peper, E. (1990) Breathing for Health. Montreal: Thought Technology Ltd.Soderberg, G.L. (Ed). (1992).

4. Selected Topics in Surface Electromyography for use in the Occupational Setting: Expert Perspectives. U.S. National Institute for Occupational Safety and Health, Publication No. 91-100. Available from NIOSH Publications, Mail Stop C-13, 4676 Columbia Parkway, Cincinnati, Ohio 45226-1992. State of California, Department of Personnel Administration. (1993). Video Display Terminal (VDT) Users Handbook. Sacramento, CA.

5. Travell, J.G. & Simons, D.G. (1983). Myofascial Pain and Dysfunction: The Trigger Point Manual. Baltimore: Williams & Wilkins.

6. Whatmore, G. and Kohli, D. (1974). The Physiopathology and Treatment of Functional Disorders. New York: Grune and Stratton, 1974.

Footnotes:

1. A number of the concepts in this protocol have been derived and expanded from the contributions made by Donaldson & Skubick, 1993; Ettare & Nadler, 1993; and Middaugh et al, 1993. We thank Cathy Holt, Dianne Shumay, and Scott Davis for their helpful contributions.
2. Reprint requests contact: Erik Peper, Ph.D., Institute for Holistic Healing Studies, San Francisco State University, 1600 Holloway Ave, San Francisco, CA 94132. FAX: 415-338-0573; EMAIL: epeper@sfsu.edu.
3. Ergostats by Will Taylor, M.D., software to analyze sEMG recordings for regenerative micro breaks is available from biofeedback distributors.

Copyright, 1997 The Biofeedback Foundation of Europe